Da var det på tide med årets første tur. Dette ble en seks dagers tur over Hemsedalsfjellet på fjellski. Vi begynte ved Breistølen oppe på Hemsedalsfjellet og gikk til Hemsedal sentrum. Denne turen startet med kolonnekjøring og nærmest storm og whiteout oppe på fjellet, og det stoppet ikke der. De første fire dagene hadde vi delvis til ingen sikt og en del vind. Dette førte til at vi var nødt til å gå på kompasskurs konstant hele tiden.
I følge Horgen (2010) kan en organisere kompassmarsjen slik at en sender ut en person så langt frem at en ser han/ hun, for så å rope høyre eller venstre når en går fremover. Der den første personen stopper opp, blir han eller hun stående for å sjekke kompasskursen, for så å sende ut nestemann når han eller hun kommer frem. Slik kan en veksle på å gå fremst, og få en viss flyt i kompassmarsjen.
Horgen (2010) hevder også at det er viktig at ikke bare en person tar ut kursen, men at hele gruppen burde delta. Det er også viktig at hele gruppen går på samme kompasskurs. Horgen (2010) mener også at "uten fastpunkter må de aller fleste gå, men de kikker på kompasset, for å klare å gå rett frem mer enn noen ganske få meter."
Da vi gikk på kompasskurs brukte vi noen av prinsippene til Horgen (2010), men vi gjorde det på en litt annen måte. Her gikk den første i gruppen uten å se på kompasset, mens de tre bak denne personen hele tiden fulgte med på kompasskursen og rettet opp den første i gruppen ved å rope høyre eller venstre. Resten av gruppen, utenom de fire som gikk først, fulgte bare etter. Vi gikk helt først i fem til ti minutter hver, for så å legge seg helt bakerst i gruppen. Det er ganske tungt å gå helt først, og en kan bli litt svimmel av å ikke ha noen holde punkter. Ved at vi rullerte slik vi gjorde, og med tanke på at vi var en stor gruppe, fikk en en god del pause mellom slagene. Dette var en metode som fungerte veldig bra for oss.
Litteratur:
I følge Horgen (2010) kan en organisere kompassmarsjen slik at en sender ut en person så langt frem at en ser han/ hun, for så å rope høyre eller venstre når en går fremover. Der den første personen stopper opp, blir han eller hun stående for å sjekke kompasskursen, for så å sende ut nestemann når han eller hun kommer frem. Slik kan en veksle på å gå fremst, og få en viss flyt i kompassmarsjen.
Horgen (2010) hevder også at det er viktig at ikke bare en person tar ut kursen, men at hele gruppen burde delta. Det er også viktig at hele gruppen går på samme kompasskurs. Horgen (2010) mener også at "uten fastpunkter må de aller fleste gå, men de kikker på kompasset, for å klare å gå rett frem mer enn noen ganske få meter."
 |
| En av dagen hvor det var helt hvitt Foto: Marius Engelund |
Da vi gikk på kompasskurs brukte vi noen av prinsippene til Horgen (2010), men vi gjorde det på en litt annen måte. Her gikk den første i gruppen uten å se på kompasset, mens de tre bak denne personen hele tiden fulgte med på kompasskursen og rettet opp den første i gruppen ved å rope høyre eller venstre. Resten av gruppen, utenom de fire som gikk først, fulgte bare etter. Vi gikk helt først i fem til ti minutter hver, for så å legge seg helt bakerst i gruppen. Det er ganske tungt å gå helt først, og en kan bli litt svimmel av å ikke ha noen holde punkter. Ved at vi rullerte slik vi gjorde, og med tanke på at vi var en stor gruppe, fikk en en god del pause mellom slagene. Dette var en metode som fungerte veldig bra for oss.
 |
| Det var ikke hvitt hver eneste dag :D Foto: Alea Møbius |
Litteratur:
Horgen, A.
(2010). Friluftslivsveiledning
Vinterstid.
Høyskoleforlaget,
Oslo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar