Et skred har gått! Hva gjør vi??

På turen vår til Vigdalen i Jostedalen, 12-13 februar, hadde vi fokus på kameratredning, veivalg og ulike snøtester. Vi gravde ut to skred og ble delt i to grupper. Her gravde den ene gruppen ned sekker med og uten sender/ mottakere, mens den andre gruppen ikke så på. Så ble den ene gruppen bedt om å søke frem overlevende (sekker), men vi viste ikke om de skredtatte hadde sender mottaker eller ikke, men vi fikk vite hvor mange som var tatt av skredet. Jeg kommer her til å gå mer inn på skredredning, overlevelsesmuligheter og kameratredning med bruk av søkestang.

Foto: varden.no

Horgen (2010) peker på viktigheten av at en som veileder følger normen for ferd, område og gruppe etter evne. På vinterstid er det også viktig å fokusere på hovedprinsippene ved den norske metoden, med hensyn til skred: "Gjør våkne veivalg og gå rundt lagdelt snø i lesider med glideflate brattere enn 30 grader, når høydeforskjellen er over 5 meter." Dette er et godt prinsipp å følge, men selv om vi følger alle regler, gjør valg og vurderinger etter alle kunstens prinsipper, kan vi gjøre feil.

Overlevelsesmulighetene:
Skal en virkelig få respekt og den nødvendige ydmykheten for snø som element, må en kjenne til hvor stor eller liten sjanse det er for å overleve en skredulykke der en blir fullstendig begravd. Ser en på felles internasjonale erfaringsgrunnlag ser en at 9 av 10 skredofre lever 15 minutter etter fremgraving. Dette tilsvarer at overlevelsesmulighetene for den som blir gravd frem innen 15 minutter, er på hele 90 %. Men det understreker også viktigheten av rask og effektiv kameratredning. Overlevelsesmulighetene synker altså drastisk etter 15 minutter.

Kameratredning ved skredulykker:
Kameratredning er en kamp mot klokka, derfor er faktorene tid, effektivitet og hurtighet viktige når det kommer til utførelsen av kameratredningen.

Organisering og varsling: 

1. Idet skredet går, bør en følge den medrevne personen med blikket. Klarer en å stedfeste medrivningspunktet, og/eller enda bedre forsvinningspunktet, har en et konkret område å ta utgangspunkt i under det kommende søket.
2. En i gruppen eller veileder må ta ledelsen. 
3. Området hvor en samler gruppen, må være et sikkert sted, med tanke på eventuelle etter skred.
4. Varsling bør skje om en har mulighet til det. Er det en gruppe med få personer og det er langt til dekning, må en vurdere om det er hensiktsmessig å sende folk for å varsle etter hjelp

Horgen (2010) mener at hvis "du skjønner at situasjonen er så krevende, og skadeomfanget så stort, at du og gruppen vanskelig kan håndtere den alene, må det varsles straks. Virker situasjonen håndterbar innenfor rimelighetens grenser, bør man ha i bakhodet hvor viktig de første 15 minuttene er i forhold til den/de skredtatte sine overlevelsesmuligheter."

Foto: breogfjell.no

Overflatesøk:

1. De som deltar i søket, danner en søkelinje som dekker så mye av skredets bredde som mulig. Avstanden bør være ca. 4-5 meter.
2. Her bør en bevege seg hurtig oppover eller nedover i skredet.
3. Gå både opp og ned skredet.
4. Hver person har med seg spade, søkestang og to skistaver.
5. Marker funn med staver satt i kryss.
6. Søk rundt trør og steiner.
7. Leder må bli informert til enhver til under overflatesøket.
8. Hensikten er å se og markere eventuelle funn som staver, votter o.l.

Søkelinjer, søkestang:

1. Finner en ikke den savnede under overflatesøket, går en med en gang over til søk med søkestang i organisert søkelinje. 
2. Her tar en utgangspunkt i eventuelt medrivningspunkt og/eller forsvinningspunkt, samt eventuelle funn gjort under overflatesøket. Denne avgrensningen kalles en søketeig.
3. Det må avtales en søkeleder.
4. Gruppen steller seg opp på en linje, men armene strekt ut mot siden, fingertupp mot fingertupp.
5. Hver og en gjennomfører et trepunktsøk. Ett søk ut til siden fra venstre fot, ett søk fra midt fremfor seg og ett søk ut til siden fra høyre fot. 
6. Etter tre søkepunkt, stiller en seg med søkestangen over skulderen, som signal for at en er klar for ett nytt søk.
7. Når søkeleder ser at alle er klare, gir han eller hun signal om at en skal ta et steg frem og søker i hver sine tre punkt igjen.
8. Slik forsetter man til det er funn.

De fleste blir funnet grunnere enn 1,5 meter, og det er liten sannsynlighet for at den begravde ligger dypere enn 2 meter. Det er derfor ingen grunn til å stikke søkestangen lengre enn 1,5 til 2 meter ned.

Foto: rodekors.no

Utgraving:

1. Ikke tråkk rett over den begravde, dette kan føre til at en tetter igjen luftlommer og kan skape panikk.
2. Søkestangen indikerer hvor langt en skal grave.
3. Begynn med spaden og gå så over til å bruke hendene, slik at en ikke skader den begravde med spaden.
4. "Ligger personene dypere enn en halv meter, er det hensiktsmessig å grave den forulykkede frem delvis nedenifra."
5. Prioriter alltid å grave frem hodet, luftveier og brystkasse først.

Foto: irkh.no

Litteratur:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid.

Høyskoleforlaget, Oslo.