Flakskred!

På vår tur til Hurrungane, 6-8 mai, gikk vi forbi et gigantisk flakskred på en av turene vi var på. Flakskred er den farligste skredtypen og den som tar flest liv. Men hva består egentlig et flakskred av?

Flaksredet vi gikk forbi i Hurrungane
Foto: Cathrine Amudsen

 "Flakskredet er den skredtypen som blir størst og farligst, og praktisk talt alle skred som utgjør skader, hører til denne typen" (Horgen 2010, s.59)

Snøen i et flakskred kan være tørr eller våt og snøflakene glir mot bakken eller mot underliggende snølag. Et flakskred består av større eller mindre snøflak som glir ut samtidig, noe som gjør det langt mer omfattende i forhold til et løssnøskred, som starter i ett punkt og brer seg utover.

Flakskred forekommer ved helningsvinkler mellom 35 og 45 grader. Horgen (2010) hevder at alle skråninger som er brattere enn 30 grader, må betraktes som snøskredområder, såfremt ikke terrenget er dekket av tett skog. (s. 59)

Landrø (2007) hevder at det er spenninger i snødekket som legger til rette for om et flakskred løsner eller ikke. Vi som skikjørere er med på å svekke disse spenningene i snødekket, som kan føre til at skredet løsner.

I følge Landrø (2007) består et flakskred av tre hovedelementer:

• Flaket: som består av et lag i snøen der snøkrystallene er godt bundet til hverandre
• Svakt lag: som består av svakere eller dårligere bundet snø som kollapser eller sprekker og får flaket til å løsne.  Det svake laget kan også være et glatt lag som gir dårlig friksjon til overliggende lag.
• Gliflate: et hardere snø- eller skarelag som flaket kan skli på. Bakken kan også fungere som underlag for et flak. (s. 45)

Flaket:

Snøen legger seg lag på lag gjennom vinteren, den blir påvirket av ulike værforhold, som vind, sol og kulde. Vinden frakter snøen over i le områdene. Jo hardere vinden blåser, jo mer snø forflyttes og jo hardere blir den. Når det ligger et hardt lag oppå et svakere lag, kaller vi det for et flak, men det kan også være omvendt, underlaget, det svake laget, kan være hardere enn selve flaket. Flaket består av fokksnø, sterk vindpåvirket snø.

Svakt lag:
Det svake laget kan bestå av alle former for snø. Et svakt lag består som regel av overflaterim, rennsnø eller skarelag.

Gliflate:

I følge Landrø (2007) er det skarelag, harde gamle snølag og hard vindtransportert snø som går igjen som gliflate i ulike skredrapporter. Andre utmerkede gliflater for skred er svaberg, is og vått gress.

Tydelig bruddkant
Foto: Cathrine Amundsen

Litteratur:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid.

Høyskoleforlaget, Oslo.

Landrø, M. (2007). Skredfare, snøskred, risiko, redning.

Fri Flyt AS, Oslo