Solund 09-12 september 2013

Padleteknikk for nybegynner og uerfarne!

Da var det ut på tur igjen og denne gangen gikk turen til Solund og Litle Færøyna. Der fikk vi bo hos Roar Moe, også kjent fra "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu" fra TV. Han har spesialisert seg innen tradisjonelle vestlandsbåter. På oppholdet hos han stod padling av havkajakk, ro og seiling av gamle bruksbåter i sentrum. Vi fikk et nybegynner kurs i havpadling. Derfor har jeg valgt å konsentrere meg om padleteknikk i dette innlegget, noe som også var sentralt under kurset.

Foto: Cathrine Amundsen

I følge Køhn og Rishovd (2006) hevder at de ulike teknikkene er enkle å lære seg og lette å forstå. De kan være litt vriene til å begynne med, men det trengs som regel bare litt øvelse til før de sitter. De ulike padleteknikkene en nybegynner bør kunne er fremdriftstak, lavt støttetak, forlengs sveipetak (viftetak) og baklengs sveipetak. Jeg vil nå gå grundigere inn på de ulike takene. 

Øving på de ulike takene
Foto: Cathrine Amundsen

Fremdriftstak:

Køhn og Rishovd (2006) mener at noe av det vanskeligste å lære seg er effektive fremdriftstak der belastningen fordeles på hele kroppen. Det handler om å bruke de store og sterke musklene i rygg, midje, bryst, skuldre, armer, hofter og lår, og ikke bare armene. Noe som ofte er en feil veldig mange nybegynnere gjør.
"Begynn med å vri kroppen frem på venstre side. Stikk åra i vannet på samme side når du har vridd deg frem så langt du kan i normal sittestilling. trekk så åra bakover med nesten strak arm mens du samtidig vrir deg bakover på padletaksiden. Når årebladet passerer hofta, kan du løfte det opp av vannet. Parallelt med dette vrir du overkroppen fremover på høyre side, og gjentar taket på denne siden." (Køhn og Rishovd, 2006, s. 93)

Rar fisk fikk vi også!
Foto: Cathrine Amundsen

Lavt støttetak:

Et raskt støttetak kan redde deg ut av ustøe situasjoner. Et lavt støttetak er en grunnleggende teknikk som Køhn og Rishovd (2006) mener at alle padlere må beherske før de legger ut på tur.

"Begynn med å sitte rolig i kajakken med normalt grep om åreskaftet. Vri så skaftet slik at årebladets bakside vender ned mot vannflaten, og føl hvor godt dette løfter deg. vipp så kajakken forsiktig ned mot en av sidene, før du slår årebladet mot vannflaten og kjapt retter kajakken opp igjen. Press raskt, for i motsatt fall vil bare årebladet synke ned i vannet mens du velter. I samme øyeblikk som du slår årebladets bakside mot vannflaten, trekker du overkroppen i mot senter av kajakken og retter den opp." (Køhn og Rishovd 2006, s. 95)

Balanse trening!
Foto: Cathrine Amundsen

Forlengs sveipetak (viftetak)

Dette er i følge Køhn og Rishovd (2006) et ganske enkelt padletak, der årebladet føres ut i en bred bue fra baugen og bakover mot akterstevnen. En bruker dette taket når en vil svinge vekk fra padlesiden. Det kan også brukes ved mindre retningsforandringer.
"Begynn med å vri deg frem på den siden taket skal utføres, og sett årebladet i vannet så langt frem mot baugen du kan. Før så årebladet i en bred bue langs kajakken. Jo bredere bue, desto kraftigere blir svingeffekten." (Køhn og Rishovd 2006, s. 95) Vri overkroppen slik at brystkassen hele tiden er parallell med åreskaftet. Før så årebladet inn mot akterstevnen.

Vakre omgivelser!
Foto: Cathrine Amundsen

Baklengs sveipetak:

Dette taket brukes i følge Køhn og Rishovd (2006) når en har behov for å dreie kajakken 180 grader eller ved store kursendringer.
"Begynn med å vri deg så langt bakover som mulig. Størst svingeffekt får du når du vrir deg til du kan se årebladet i vannet ved siden av akterstevnen. Før så årebladet fremover mot baugen i en bred bue mens du gjør samme bevegelse med overkroppen." (Køhn og Rishovd 2006, s. 95) Gjør det samme her som med forlengs sveipetak, brystkassen bør hele tiden være parallelt med åreskaftet, for å spare skuldrene.

Den gale geita, som fikk navnet Åre!
Foto: Cathrine Amundsen

Kilder:

Køhn, Ø. og Rishovd, H. (2006) Hav-, tur- og mosjonspadling. Kajakk. Boksenteret, Oslo.