Kameratredning på bre!

Brekurs i Jostedalen 17-21 september

Denne uken var det brekurs i Jostedalen som stod på planen. Vi hadde ulikt opplegg de forskjellige dagene og var på tre forskjellige brearmer, som stammet fra Jostedalsbreen. Vi var på Nigardsbreen, Tuftebreen og Åbergstølsbreen. De to første dagen var det opplegg rundt sikkerhet, stegjernsgange, taulag og redning, som veilederne stod for. De neste tre dagen fikk vi velge fritt innad i taulagene hva vi ville gjøre eller øve mer på.

En bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er eller har vært i bevegelse. En definisjon av glasiologen og forskeren H.W.Ahlmann fra 1930-tallet. Dette er kanskje en litt vanskelig definisjon, men som i praksis betyr at all snø og is som ligger på landjorden sammenhengende i mer enn 10 år kalles en bre. 

Det finnes flere bretyper her i norge: platåbre, alpin dalbre, isstømnett eller bre av spitsbergtypen, botnbre og hengebre. Alle disse bretypene er ulike i form av hvor de ligger hen. Men det som er felles for alle disse bre typene, er at de alle har sprekker. Sprekkene oppstår på forskjellige steder på breen, og dannes ved at breen hele tiden er i bevegelse. Det finnes tre ulike typer sprekker:

• Randsprekker: oppstår langs kantene på breen, gjerne der breen svinger (yttersving).
• Tverrsprekker: oppstår på tvers av breen, når breen får et brattere fall.
• Lengdesprekker: oppstår langs breen, når dalen breen ligger i utvider seg.

Det som er viktig å tenke på når en ferdes på bre er at det finnes sprekker som en kan falle ned i. På blåis er det enkelt å se sprekkene, og dermed se hvor en skal ferdes trygt. Men på en bre som er dekt med snø, vil også sprekkene være dekt igjen med snø og det er da lettere å falle gjennom snøen og ned i sprekkene. Derfor burde man alltid gå i taulag og spesielt på snødekt bre. Men uhell skjer, og det er derfor lurt å lære seg kameratredning og øve på dette under sikre omgivelser.

Kameratredning: 

Førstemann i taulaget har falt ned i en sprekk og resten av taulaget holder igjen på toppen av sprekken. 

Førstemann i taulaget har falt ned i en sprekk og resten av taulaget holder igjen.
Bilde: Stein Erik

Hva gjør vi nå?

1. Andremann i taulaget må få avlastet tauet ved hjelp av et sikringsmiddel. Dette gjør han ved å skru inn en isskrue, feste en skrukarabin i isskruen, for så og feste en klemknute på tauet, som så festes i skrukarabinen. Han kan nå be de andre i taulaget om slippe opp, for å se om sikringsmiddelet fungerer.
2. Andremann kan nå binde seg ut av tauet som går ned til førstemann, men før han gjør det må han sikre seg i tauet, slik at ikke han også faller ned i sprekken. dette gjør han ved å feste en ny klemknute på tauet, foran den andre, for så bruke en slynge som han fester med en skrukarabin i sentralløkken på selen sin. Han kan nå bevege seg bort til kanten, for å sjekke om førstemann har det bra og samtidig være sikret.
3. Han vil nå bruke hjelpe tauet, som taulaget har med seg, til å dra opp førstemann i sprekken.
4. Han fester hjelpe tauet, ved hjelp av en åttetallsknute, i skurkarabinen. Fester så en skrukarabin på hjelpetauet og fører dette ned til førstemann i sprekken, som igjen fester skrukarabinene i sin sentralløkke.
5. Nå kan andre mann sende hjelpetauet bakover til de andre i taulaget og dermed dra opp personen nede i sprekken.

Her blir personen dratt opp.
Bilde: Stein Erik

Det er lurt å legge en sekk under hjelpetauet, ytterst ved kanten, for at ikke tauet skal grave seg ned i snøen. Dette er en metode som fungere veldig godt på snødekt bre. Når det gjelder redning på blåis er faktisk den enkleste måten, å få opp noen fra en sprekk, rett og slett bare å reversere hele taulaget, rygge. 

Litteratur:

S.Haslene. Breboka- Håndbok i brevandring. DNT Fjellsport. Kap. 2 og 9